Skip to content

Psykologi og psykoterapi

Psykologi og psykoterapi

Psykologi og psykoterapi er to former for hjelp til mennesker som står fast eller av annen grunn har behov for støtte i livet sitt. Det være seg til avgjørelser eller bare finne veien videre…

Psykologi

kan defineres som det vitenskaplige studiet av adferd og mentale prosesser. Psykologer er blant annet opptatt av mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon, hvordan tenking foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler, samt barns utvikling og psykiske lidelser.

Psykoterapi

Psykologi som fag har alltid vært preget av forskjellige perspektiver. De aller fleste psykologer er dog enige om at det mest fundamentale spørsmålet i psykologi er hvordan man kan beskrive, predikere og endre tanker, følelser og handlinger hos grupper og individer.

På psykologistudiet vektlegges det spesielt to måter å drive terapi på. Den ene, dynamisk terapi, er i hovedsak langvarig og har som mål å forsiktig avdekke intrapsykiske konflikter som skal være resultat av traumatiske opplevelser, og på den måten hjelpe klienten til økt innsikt i egen psykiske fungering. Denne retningen bygger på, og innbefatter psykoanalysen som ble utviklet av Sigmund Freud. For å bli psykoanalytiker må man være psykolog eller lege.

Den andre måten man driver terapi på, systemisk/kognitiv/løsningsorientert terapi, tar utgangspunkt i klientens nåværende opplevelse av egen livssituasjon, og fokuserer på hva klienten kan gjøre for å endre den nåværende situasjonen til noe bedre. Man går i dialog med klientens egne forsøk på å løse problemene, og man arbeider med å gi klienten en mer hensiktsmessig forståelse av sin egen livshistorie. Man har et pragmatisk forhold til teori, men er inspirert av atferdsanalyse, sosial læringsteori, eksistensiell teori, kognitive teorier, kommunikasjonsteorier og sosialkonstruksjonisme. Det sistnevnet perspektiv vektlegger at mennesket skapes i det sosiale samspillet med andre. Man anser det som viktig at klienten selv er med på å forme terapien. I praksis er de fleste terapeuter eklektiske, det vil si at de setter sammen sin egen metode med utgangspunkt i hva de synes fungerer for dem.