Skip to content
Vaffelhjerte

Sukkeravhengighet

Sukkeret tar kontrollen over livet ditt og er verre enn annen avhengighet

Farvel til sukker

Publisert: 21.01.2010
Skrevet av: Julia Schreiner Benito for Bedre Helse

KURERT FOR SUKKERAVHENGIGHET:

Anne Mette Grønland føler at hun har fått livet tilbake etter å ha blitt kvitt sukkeravhengigheten. © FOTO: Marianne Otterdahl-Jensen
Anne-Mette Grønland (53) fikk behandling mot sukkeravhengighet.
Eksperter mener at sukker kan være opptil sju ganger mer avhengighetsskapende enn kokain. Nå finnes et nytt behandlingstilbud i Norge for alle som sliter med sukkeravhengighet.
Endelig sukkerfri
Alt virket så bra for Anne-Mette Grønland (53) som hadde god utdannelse, var flink i jobben og hadde mange relasjoner. Men hun levde på illusjonen om at det bare fantes én sann venn: sukkeret.
– Det virkelige livet gikk forbi mens jeg satt alene med godteposen og følte meg verdiløs, forteller Anne-Mette Grønland mens hun serverer Bedre Helse te i sin stilfulle leilighet i Oslo.
Kan aldri spise sukker igjen
Akkurat som en avvent alkoholiker aldri mer kan ta et glass, kan Anne Mette heller aldri mer spise sukker eller raffinerte karbohydrater.
Anne-Mette betrakter seg som en avvent sukkeravhengig.
Var begravd i sukker
Temaet sukkeravhengighet er ferskt i Norge, men Anne Mette fant til slutt et miljø som bekreftet det hun lenge hadde trodd: at det er mange der ute som begraver seg i sukker, ensomhet og skam. Selv kjente hun tidlig at hun gikk dypere i godteposen enn andre.

Tre faser av sukkeravhengighet
Merk at raske karbohydrater gir samme virkning hos sukkeravhengige som sukker.
Første fase:
Indre, subtile forandringer. Føler seg høy etter inntak av sukker, søker stadig tilbake til den sinnsforandringen Hemmeligheter rundt spising, holder problemer og følelser skjult, mindre opptatt av nærhet fordi behovet synes dekket av sukker.
Rettferdiggjør hvorfor man bruker sukker.
Har skyld- og skamfølelse.
Andre fase:
Humørsvingninger, angst, kjenner at sukker gjør noe med psyken og kroppen.
Utvikler et mønster, mye tid går til planlegging og ritualer.
Endrer livsstil, mister kontroll over adferden, lyver.
Isolasjon, gir andre skyld for spisingen.
Tredje fase:
Livet bryter sammen, avhengigheten tar full kontroll.
Fortsatt sinnsforandring av sukker, men virkningen blir aldri sterk nok, krever stadig mer.
Alt dreier seg om å skaffe, sikre og bruke sukker.
Problemer i arbeid og familie, depresjon, moralsk forfall, lyver, manipulerer, stjeler, selvmordstanker, gir opp.
(Kilde: Terapeut Tone Glestad)
– Jeg husker en gang da jeg var liten, og vi fikk en pose Twist på deling, jeg og mine søsken. Den skulle vare i flere dager, men jeg spiste opp hele posen i løpet av minutter. Jeg forsto aldri dem som kunne ha marsipangrisen sin til påske.
Jo-jo-slanking
Anne-Mette var 15 år da hun startet det som skulle bli en årelang syklus: slanking på våren, slank om sommeren, overspising på høsten, tykk om vinteren. Normalen ble pluss og minus 15 kilo.
Og da sønnen flyttet ut, flyttet sukkeret inn. Hun takket nei til venner, skammet seg, trøstet seg med smågodt, is og kokosboller. Omgivelsene så en initiativrik, sterk, utadvendt og dyktig Anne-Mette, og selvtilliten var god. Selvfølelsen, derimot, var laber.
Sukkeret flyttet inn
– Jeg følte meg tjukk og verdiløs. Jeg var redd for å vise hvem jeg virkelig var og bygget en mur rundt meg. Bak muren var jeg liten og redd, særlig redd for å bli avkledd som svak. Jeg hadde forbudt meg selv svakhet. Trøsten og dopet var sukker.
Isolerte seg
Virkelig ille ble det da jobben kalte Anne-Mette til Midtøsten for sju år siden. Hun ble tidvis enda mer isolert, godtepapiret fløt, hun ville ikke ha besøk, sluttet å ta telefonen. Takket nei til livet, syntes hun var for tjukk med sine 95 kilo.
– Det var som om noe annet tok over. Dette er jo sykt, tenkte jeg, men snakket ikke med noen.
Erkjente avhengigheten
Tidligere var det i det minste ordentlige middager, nå endte dagene slik de begynte: mengder av sukker. ”Jeg er stygg,” tenkte Anne-Mette da hun så seg i speilet.
– Jeg var full av sorg, men skjulte det godt. Og tenkte: ”Jeg klarer ikke å stoppe, ergo er dette en avhengighet – det må da finnes andre som meg?”
Fant likesinnet
Ett søk på ”sukkeravhengig” var nok: visst var hun i godt selskap. Fra USA leste hun bøtter av artikler om fenomenet, og hun fant en institusjon i Sverige for sukkeravhengige. ”Jeg vil inn, jeg vil bli fri,” tenkte Anne-Mette, og dro til svenske Bitten Jonsson, avhengighetsspesialisten.
– Det var fantastisk å finne andre. Vi kunne sitte i timevis utover natten og prate om det som var likt, og det var nesten alt. Ubalanse i kroppen
Nå fikk Anne-Mette en vitenskapelig bekreftelse på mistanken: at en ubalanse i kroppen hennes var en av årsakene til avhengigheten. Men hun fikk også virkeligheten rett i fjeset.

Mer om sukker:
Vanlig sukker er en organisk karbohydrat som består av sukkerarten sakkarose som fremstilles av rørsukker.
Ulike former for sukker forekommer naturlig i matvarer, som fruktose og glukose fra frukt og laktose fra melk.
Trangen til søtt er den eneste medfødte smakspreferansen.
En voksen får i seg 35-40 kg sukker hvert år.
Kroppen trenger ca. 30 – 40 gram sukker daglig, det vil si om lag 10 kilo i året
– Sannheten var at jeg aldri mer kunne spise sukker, og det verste var at jeg også måtte holde meg unna lettprodukter fordi sukkersubstitutter trigger avhengigheten like mye som sukker. Det var en sorgprosess, men jeg fikk håp.
Jobben kom i veien
Håpet skulle snart ligge begravd i sukker.
I fyr og flamme reiste Anne Mette tilbake til hverdagen i Midtøsten. Lenge gikk det bra, men så flyttet jobben henne igjen, denne gangen til Asia. Om hun hadde vært isolert i Midtøsten, ble hun det i hvert fall på sitt nye bosted. Borte var støtteapparat og fellesskap.
Overmannet av sukkeret
– Det ble sukkerhelvetet igjen. Og den dårlige samvittigheten kom på toppen. Nå visste jeg, og kunne ha deltatt i møter på internett, men gjorde det ikke. Avhengigheten tok overhånd.
– Da jeg reiste hjem til Norge i fjor høst, begynte jeg virkelig å bli deprimert. Jeg satte i gang med gode forsetter, meldte meg inn i Sats, skulle løpe 10 kilometer, laget matplan, men ble sittende i sofaen og spise. Over jul var jeg langt nede i kjellertrappa. Ny leting på nettet, og denne gangen fant hun terapeut Tone Glestad. Resten er en god og usukret historie, for Tone Glestad lærte henne det viktigste, nemlig å tilgi seg selv og glemme det som hadde vært.
Helhetstenkning og matplan
– Jeg fikk troen på løsningene, sier Anne-Mette og presiserer at de ikke har noe med slanking å gjøre. Stikkord er helhetstenkning og en matplan forankret i kunnskap.

Forsøk viser at mus og rotter foretrekker sukker fremfor narkotika

Essensen i Anne Mettes kosthold er sunt fett, proteiner og langsomme karbohydrater. En sjokoladeplate for henne er like alvorlig som alkohol for en alkoholiker, erfarte hun i sommer. Da hadde hun vært flink hele ferien, men kjente suget, og unnet seg først én plate sjokolade – og så stappet hun i seg til hun ikke klarte mer!
Nei til knekkebrød
– Reaksjonen var vanvittig, nesten skremmende: voldsomme kramper i beina, jeg ble kvalm, uvel, og det verket i kroppen. Måtte gjennom en avsukring, og uten støtteapparatet kunne det vært starten på et nytt sukkerhelvete, forteller hun. Så rigid er Anne-Mettes matplan at hun ikke engang spiser knekkebrød, fordi det inneholder for mye karbohydrater.
– Det har vært en reise i kunnskap og sorg, og nå er jeg med i livet igjen. Jeg er ferdig med illusjonen om at sukkeret er det eneste jeg kan ha det godt med, sier Anne-Mette.
Hun har ett råd til andre sukkerspisere: oppsøk hjelp!
Avhengighetsterapeut
BEHANDLER SUKKERAVHENGIGE: Sukkeravhengighet er den minst synlige avhengigheten, sier terapeut Tone Glestad. Hun er den første i Norge som behandler sukkeravhengige. © Foto: Privat
Tone Glestad er avhengighetsterapeut ved Senter for Mat- og Sukkeravhengighet.
Glestad var selv så sukkeravhengig og i 20 år levde hun i fase tre av avhengigheten (se rammesak til høyre). Hun oppdaget at spesialisert hjelp var umulig å få i Norge.
Rammer kvinner
Hvor mange som er sukkeravhengige i Norge, vet ingen, for spesifikk forskning på temaet finnes ikke. Men Glestads inntrykk er at avhengigheten særlig rammer kvinner.
– Ikke alle sukkeravhengige er overvektige. Og ettersom temaet er så nytt i Norge, er det mange der ute som ikke vet at de er avhengige. Flere og flere behandles for overvekt, men å ta fedmen er kun å ta symptomet hos en sukkeravhengig. Om lag halvparten av sukkeravhengige er overvektige, og de trenger annen hjelp enn operasjon og diett, sier Glestad.
Flere og flere
Hun forklarer sukkeravhengighet med tre faktorer: arv, kultur, miljø.
I vår kultur, hvor sukker har invadert oss, blir det derfor flere og flere sukkeravhengige.
Bort med karbo og sukker
I behandlingen av sukkeravhengige er første bud ”avsukring”. Bort med sukker og karbohydrater, inn med proteiner, fiber og sunt fett. Noen tåler etter hvert små doser karbohydrater, ifølge Glestad, som selv kan unne seg litt ris og en potet en gang imellom. – Mye av forklaringen på sukkeravhengighet finnes i en ubalanse i hjernens biokjemi, forklarer hun.

Dette er dopamin
Stoffet dopamin er en signalsubstans, altså et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen.
Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i avhengighet.
Belønningssenteret stimuleres av dopamin.
Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære.
(Kilde: Forskning.no)
– Som terapeut kartlegger jeg hvilke av de biokjemiske prosessene som er i ubalanse. Siden legger jeg opp et kosthold deretter, samt at jeg gir kosttilskudd med aminosyrer. I tillegg jobber jeg med den avhengige for å finne tilbake til det som gir livet mening hos vedkommende. Det har nemlig rusen lagt lokk på eller fratatt dem.
– Å være sukkeravhengig er som andre avhengigheter: til slutt er det bare dopet du sitter igjen med, sier Glestad.
Ruset på sukker
Hun forteller at for en avhengig gir sukker lykke- og rusfølelse, akkurat som narkotika hos en narkoman. Belønningssystemet i hjernen blir trigget, og følgen er høye utslag av dopamin, kroppens eget ”dop”. Den sukkeravhengige blir altså ”høy” av å spise sukker og raffinerte karbohydrater, i motsetning til en ikke-avhengig.
– Sannsynligvis er det tilfeldigheter som kultur som gjør at det nettopp er sukker de blir avhengige av, det kunne vært alkohol, narkotika, sex eller spill, mener Glestad.
Artikkelen fortsetter under bildet.

WHITE SUGAR: Den amerikanske legene Julia Ross mener at sukker er sju ganger mer vanedannende enn kokain. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Den amerikanske legen Julia Ross mener at sukker er sju ganger mer avhengighetsskapende enn kokain. Forsøk med mus og rotter viser at de foretrekker sukker fremfor narkotika. Tone Glestads råd til sukkeravhengige er derfor: Skaff hjelp, dette klarer du ikke alene.
– Mangler dokumentasjon
– Det finnes amerikansk forskning på mennesker som viser at sykelig overvekt kan utløse mekanismer i hjernen forbundet med avhengighet, men jeg har ikke sett dokumentasjon på at noen blir sukkeravhengige, sier avdelingsoverlege for nukleærmedisin og nevrovitenskapelig forsker ved Akershus universitetssykehus, Frode Willoch.
Han understreker at det er forskjell på å spise mat på en sykelig måte, og å være sukkeravhengig. Men han er enig i at sukker kan skape sug og flere sykelige mekanismer enn andre matvaregrupper.
Spekulerer i sukkertilsetning
– Det forklarer hvorfor matvareindustrien gjerne tilsetter sukker. Forsøk med rotter viser at rottene kan foretrekke sukker fremfor narkotika ved å fremprovosere et spesielt adferdsmønster. Selv om det ikke finnes nevrobiologisk dokumentasjon på sukkeravhengighet, heller ikke fra USA, kan jeg ikke utelukke at det finnes mennesker som er sukkeravhengige. Man sier gjerne at sukker kan være vanedannende, men ikke nødvendigvis gi avhengighet, fastslår Frode Willoch.

Les også: Fikk hypnose mot søtsuget
Finn det skjulte sukkeret
Styrk barnas immunforsvar uten sukker