Maten vi spiser og drikker har stor betydning for hvilken ytelse vi klarer å utføre. Det viser seg at utholdenheten er lenger med lavere inntak av karbohydrater og høyere inntak av fett.
LAVKARBO OG TRENING
Maten inneholder vanligvis tre energigivende næringsstoffer: protein, fett og karbohydrater, og disse har vidt forskjellige virkninger på kroppen. Størstedelen av kroppen har fett som favorittenergi, og det kan blant annet sees gjennom at lagrene av fett er mye større enn de fra karbohydrater (glykogen). Kroppen er svært tilpasningsdyktig, men velger vi feil matvarer vil det skape ubalanse i kroppen i mer eller mindre grad, avhengig av hvor stor feilspisingen er, og hvor ofte den skjer. Men spiser man feil over tid vil kroppen kunne bli sliten eller overarbeidet og etter hvert ikke klare å reparere skadene godt nok.
Det kan resultere i mange ulike symptomer som søtsug, vektoppgang, høyt blodtrykk, allergier, luftveislidelser, migrene, humørsvingninger, halsbrann, mage- og fordøyelsesproblemer, skrive- og lesevansker, nedsatt søvnkvalitet og mange andre plager. Dette kan igjen utvikle seg videre til blant annet fedme, diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, kreft, autoimmune sykdommer, utbrenthet og psykiske lidelser.
Dagens kosthold inneholder ofte mye raffinerte matvarer som er rike på karbohydrater, ødelagt plantefett og tilsetningsstoffer, at livsstilssykdommene kommer raskere og oftere enn noen gang.
Hormoner og signalstoffer styrer det meste som skjer i kroppen, og stort inntak av karbohydrater vil bidra til større utskillelse av det anabole (oppbyggende) og lagrende hormonet insulin. Dette hormonet er kanskje det mest dominerende og virkningsfulle som finnes i kroppen, og signaliserer økt lagring av både karbohydrat (blodsukker), protein (aminosyrer) og fett (fettsyrer).
For at vi skal kunne legge på oss fett, er insulin nødt til å være til stede – og husk at det er hovedsakelig karbohydratene som styrer utskillelsen av insulin. Det er derfor vanskelig å legge på seg av protein- og fettrike matvarer, så lenge karbohydratene begrenses. Skal kroppen fungere best mulig, er det viktig at blodsukkeret verken blir for høyt eller lavt, men holder seg stabilt gjennom dagen.
Stort inntak av karbohydrater vil øke utskillelsen av insulin og vil kunne bidra til en reduksjon i utskillelsen av blant annet testosteron og veksthormon – som er helt avgjørende for prestasjonene til idrettsutøvere.
Store mengder insulin vil også kunne føre til økt utskillelse av nedbrytende hormoner, spesielt kortisol (stresshormon). Insulin og kortisol er på mange måter to følgesvenner – har du mye av det ene, vil det med stor grad av sannsynlighet også finnes mye av det andre.
Insulin påvirker ikke bare hormonene, men også signalstoffene i hjernen og resten av sentralnervesystemet. Dopamin og serotonin er to viktige signalstoffer som blant annet styrer vår mentale tilstand og helse.
Stor insulinutskillelse kan også påvirke kroppens superhormoner, eikosanoidene, som kan bidra til økt sjanse for infeksjoner og betennelser.
Å spise riktig foran, under og etter trening vil være avgjørende for både resultatene og fettprosenten. Ofte spises bananer eller energisjokolader, eller det drikkes en karbohydratrik drikk rett før trening. Da må du vite at den påfølgende treningen kan bli langt mindre effektiv enn den kunne vært. Du vil få redusert tilgang til fettlagrene og energien derfra, både under og etterpå, men også andre gunstige hormonelle virkninger fra treningen kan bli forstyrret.
Fysisk aktivitet hører med til en sunn livsstil, og derfor er det viktig å finne en type trening man assosierer med noe positivt slik at du kan komme i bedre form, få bedre helse, slankere kropp og fungere som stressmestring i en hektisk hverdag. Det er viktig å ha litt intensiv trening, men mesteparten av den fysiske aktiviteten bør være av en roligere type. Husk at for hver harde trening, bør det helst være to rolige. Blir treningsøktene for lange/harde, vil kroppen gradvis begynne å skille ut stadig mer av stresshormonet kortisol, og mye av det positive med treningen forsvinne.
Kortisol i større mengder er kjent for å kunne virke nedbrytende på muskler, benvev og hud + virke negativt inn på immunforsvaret og hormonbalansen.
Når det gjelder trening og fettforbrenning er kostholdet det viktigste når det gjelder å bli kvitt overflødig kroppsfett og få bedre helse – “kosthold er kilo og trening er gram”.
Væskebalanse, svette damp; elektrolytter, dehydrering, melkesyre, søvn og restitusjon er også spennende temaer når det gjelder trening.