Psykoterapi er ikke en konkurrent, men et supplement til det offentlige helsevesenet. Mange fornøyde brukere som er blitt hjulpet til en bedre hverdag.
Psykoterapeut er ikke en konkurrent, men et supplement til det offentlige helsevesenet.
Psykoterapi – et kvalitetstilbud.
Psykoterapi defineres tradisjonelt som behandling av sjelen eller psyken, eller som behandling av psykiske problemer med psykologiske metoder.
Verdens Helseorganisasjon regner med at mangelen på psykoterapeut i verden snart vil være like stor som mangelen på medisinsk utdannet personell. Dette henger sammen med økningen i depresjoner blant folk. Faktisk regner WHO med at depresjon, sammen med kreft og hjertekar-sykdommer snart vil være verdens mest utbredte lidelser.
Som psykoterapeut er det viktig å vite hvor begrensningene våre går. Vi har ikke i vår utdanning fått erfaring i hva det vil si å arbeide med svært syke mennesker og medisinering. Hvis så skal skje må det være i nært samarbeid med psykiater eller psykiatrisk sykepleier.
Noen forskjeller mellom psykoterapeut, psykiater og psykolog.
Psykoterapeuter må gjennom omfattende egenterapi – I statuttene til NFP (Norsk forbund for psykoterapeut) kreves det at en student må ha 120 timer egenterapi og 130 timer veiledning i tillegg til minimum 250 timer teoretisk utdannelse for å bli godkjent som psykoterapeut.
Så vidt det europeiske psykoterapeut forbundet har kunnet bringe på det rene, stilles det ikke slike krav som egenterapi ved universitetene som utdanner psykologer og psykiatere. En annen viktig forskjell er at en psykoterapeut ikke foretar en “hva er feil” – diagnostisering.
En psykoterapeut er ikke først og fremt opptatt av symptomer, slik det er i en medisinsk behandlingsmodell. Noen psykoterapi-metoder er nærmere en medisinsk modell, andre er lenger borte fra en slik måte å tenke på.
Innen psykoterapien spør vi ikke “hva er feil med deg?”. Vi spør: “Hvordan utvikler vår relasjon seg?”
Hver time blir dermed et møte mellom to mennesker – mellom et jeg og et du, slik filosofen Martin Buber snakker om. Det betyr at en psykoterapeut ofte tar inn også sin egen opplevelse i forholdet med klienten, bruker seg selv som verktøy. Hele seg, med tanker, følelser og sanseapparat.
Dette må en psykoterapeut lære,
– og det lærer en ikke i det tradisjonelle psykologistudiet eller legestudiet. Men, – det er viktig, det betyr IKKE at leger og psykologer ikke også kan være psykoterapeuter”.
En psykiater og en psykoterapeut arbeider med mennesker på hver sin måte. Begge er viktige og nødvendige. Psykiatri og psykoterapi er to ulike fagområder. Når denne ulikheten blir forstått vil vi ikke lenger være konkurrenter, men samarbeidspartnere.
Ingen løfter om lykke.
En psykoterapi gir ingen løfter om lykke. Vårt mål som psykoterapeuter er å hjelpe mennesker til bedre å kunne takle kompleksiteten i livet, til å stå friere til å gjøre sine valg, til å finne frem til overlevelses- og mestringsstrategier som er mer hensiktsmessige enn dem vi lærte som barn. Ved å bli klar over at en virkelig har valgmuligheter befris vi for mye unødig lidelse.
Flere psykoterapeutiske retninger:
– NLP
– Gestalt
– coach
Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien og ble grunnlagt av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz (Frederick) Perls sammen med amerikaneren Paul Goodman på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet i USA.
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med ”et meningsfylt hele” eller et komplett mønster. Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser, og i egenutvikling. I gestaltterapien har vi en grunnleggende overbevisning om at vi som mennesker kan leve et langt mer fullverdig og rikere liv enn det de fleste av oss gjør i dag.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Vi bruker det som kommer opp i øyeblikket til å bearbeide det som er uferdig fra tidligere. Dette kan være forestillinger og atferdsmønstre som var kreative måter å møte vanskeligheter på når vi var barn og hjalp oss til å overleve, men som i dag kan være ufruktbare når vi tar dem i bruk automatisk. Gjennom å tilegne oss nye erfaringer kan vi se andre valgmuligheter og bli mer kreative i våre handlinger.
I gestalttilnærming bygger vi på forholdet mellom psykoterapeut og klient. Psykoterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor psykoterapeuten selv. En psykoterapeut er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold. Dette betyr at det er viktig for en psykoterapeut å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten har behov for i situasjonen som oppstår.
En annen rolle en psykoterapeut har, er å tilrettelegge rammen slik at klienten kan gjøre nye ”her og nå” erfaringer. Et eksempel på dette er den berømte projeksjonsstolen. Til den kan vi spille ut våre reaksjoner på familie, i forhold, på kolleger, venner osv. For eksempel kan vi tillate oss en dialog med vår egen hodepine eller kontakte et ønske vi aldri har satt ut i livet. Resultatet av disse forsøkene er ofte overraskende og kan gi ny mening. Resultatet er ikke alltid like forståelig, men kan være del av en pågående prosess og kanskje ikke gi full mening før det har gått en tid. Gestaltterapien fokusere også på kroppsuttrykket. Med et fokus på kroppen sammen med psyken har gestalttilnærmingen et holistisk perspektiv. Gestaltterapi er ingen lettvint eller hurtig «kur». Det kan være smertefullt og vondt å gjenoppleve tidligere episoder i livet, erkjenne seg selv der en er i livet, se egne begrensninger og ta valg. Det kan også være berikende, meningsfullt og inspirerende. Gestaltterapi er som det går fram ovenfor en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi.
Psykoterapi egner seg både for individual-, par- og gruppeterapi, egenutvikling, i undervisning og i konsulentarbeid.
Samtaleterapi er en terapeutisk retning som har spredning over hele verden, og er en av de mest utbredte psykoterapeutiske retninger i dag. Psykoterapiteknikker har også fått en solid forankring innen næringsliv, bedriftsledelse, bedriftsrådgivning og alle former for opplæring.