Alternativ medisin for å bedre søvnkavaliteten. Vår homeopat medisin.
SØVN PROBLEMER – INSOMNIA – INNSOVNINGSPROBLEMER.
Typer av insomni kan klassifiseres som forbigående, akutt eller kronisk.
1. Forbigående søvnløshet varer mindre enn en uke. Den kan være forårsaket av en annen lidelse, endringer i sovemiljøet, tidspunktet for søvn, alvorlig depresjon, eller av stress. Konsekvensene – søvnighet og nedsatt psykomotorisk ytelse – ligner konsekvensene av søvnmangel.
2. Akutt søvnløshet er manglende evne til å få vedvarende god søvn i en periode på mindre enn en måned.
3. Kronisk søvnløshet varer lenger enn en måned. Den kan være forårsaket av en annen lidelse, eller den kan være en primær lidelse. Konsekvensene av kronisk søvnløshet kan variere i henhold til årsakene til lidelsen. Disse kan inkludere muskulær utmattelse, hallusinasjoner, og/eller psykisk utmattelse. Imidlertid kan personer med kronisk insomni ofte utvise økt årvåkenhet. Enkelte som lever med denne lidelsen, opplever omverdenen som om alt foregår i slow motion, der bevegelige ting synes å blandes i hverandre. Den kan forårsake dobbeltsyn.
Mønstret av Innsovningsproblemer er vansker med å få sove om kvelden, ofte kan det være et symptom på angstlidelser eller forsinket søvnfase-syndrom.
Nattlige oppvåkninger karakteriseres ved vanskeligheter med å sovne igjen etter oppvåkning midt på natten, eller å våkne for tidlig om morgenen. Førstnevnte kan være et symptom på smertelidelser eller somatisk sykdom sistnevnte er vanlig ved klinisk depresjon.
Dårlig søvnkvalitet kan forekomme som en følge av søvnapné eller alvorlig depressiv lidelse. Dårlig søvnkvalitet er forårsaket av at en ikke kommer til søvnfase eller deltasøvnen, som har restituerende egenskaper. Det finnes imidlertid personer som ikke klarer å oppnå søvnfase på grunn av hjerneskader, men som allikevel fører helt normale liv.
Søvnapné er en tilstand som oppstår når pusten blir avbrutt mens en sover. Dette forstyrrer den normale søvnsyklusen. Ved den obstruktive varianten av tilstanden, svekkes muskulaturen i luftveiene hos den sovende og kollapser delvis. De som lider av obstruktiv søvnapné kan ofte ikke huske at de våkner eller at de har hatt vanskeligheter med å puste, men plages av overdreven trøtthet på dagtid. Ved sentral søvnapné avbrytes den normale stimulansen til pustemekanismene fra sentralnervesystemet, og vedkommende må faktisk våkne opp for å kunne fortsette å puste. Denne formen for apné er ofte knyttet til en cerebrovaskulær tilstand, hjertesvikt, og for tidlig aldring.
Alvorlig depressiv lidelse fører til endringer i hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen, og dette forårsaker overdreven frigjøring av kortisol som igjen kan føre til dårlig søvnkvalitet. Nattlig polyuri, overdreven vannlating om natten, kan virke veldig forstyrrende på nattesøvnen. Det har blitt påvist at enkelte søvnforstyrrelser, deriblant insomni, forstyrrer glukosemetabolismen.