Jeg har vært i ett av-på forhold med en mann i ca. 1år nå. Forholdet er ikke sunt og forholdet stjeler oppmerksomheten fra andre viktige ting som venner, familie og jobb. Jeg er en oppegående, viljesterk og smart dame med åpenbart god selvtillit ;-) Jeg er ekstremt tålmodig og tilgivende men jeg aksepterer ikke at noen behandler meg dårlig.. før nå.. Noe har skjedd og jeg klarer ikke å løsrive meg fra denne mannen. Han sårer meg gang på gang ved løgn, utroskap, egoisme og illojalitet. Og så sykt som det høres ut så er han den eneste som kan få meg til å føle meg bedre. Ikke ved at han trøster meg eller beklager seg for det har aldri skjedd, men bare ved at jeg kan være nær han. Nå begynner jeg å bli sliten og tappet for energi av den konstante kampen og overbevisningen jeg har innvendig, om at jeg må kvitte meg med han og ikke se meg tilbake. Jeg har prøvd, snakket med han og sagt at det beste er om vi skiller lag, men jeg klarer ikke mere enn en uke eller to. Det gjør så vondt uten han, jeg klarer ikke å fokusere og heller ikke sove og det følelsene mine sier at vi er skapt for hverandre, at dette er ekte kjærlighet og følg hjertet osv.. blabla.. Hadde aldri trodd jeg skulle spørre om dette, men er det mulig å få styrke og hjelp til å følge hjernen, til å ta kloke valg og til å kunne ha det godt uten denne mannen?