Hei,

det er alltid vanskelig å se når noen man er glad i har det vondt. Det er ikke alltid så lett å hjelpe noen heller, det avhenger blandt annet av om personen selv syns de har et problem, og om de har lyst til å gjøre noe med det.
Jeg vil egentlig gå rett på sak og si at venninnen din må få hjelp hos en profesjonell, men vet du om hun kunne tenke seg det?

Med mange vaner skaper man seg en verden der man ikke er mottakelig for gode råd eller hjelp, fordi det man gjør, som kan synes destruktivt, er et mønster man har dannet seg for å beskytte eller trøste seg selv.

Det høres ut som om det er vanskelig for deg å lede henne ut av det, ettersom hun velger å låse seg inne og ikke legge planer, som du sier.
Det går selvfølgelig an å søke kjærligheten via for eksempel nettdating, men før eller siden må hun jo ut og møte dem. Og det kan høres ut som hun bør styrke seg selv litt før hun kan involvere seg i en annen, men det er aldri noen fasit på når og hvordan kjærligheten bør komme.


Jeg vet jo ikke hva du har prøvd allerede, eller hvordan dere snakker om dette. Men jeg tror det beste du kan gjøre er å motivere henne til å søke hjelp. Spør om hun er fornøyd med situasjonen, hva hun kunne tenke seg å gjøre for å komme ut av det, være der for henne selvfølgelig. Si at hun kan prøve en behandling av noe slag, uten at hun dermed forplikter seg til å fullføre det hvis hun ikke vil. Uten å vite hvordan hun er eller hva hun selv syns om sin situasjon, kan det være lurt å ikke virke pressende, vær ydmyk overfor at alle har ulike oppfattninger.
Kanskje kan du ringe en støttetelefon og få råd om hvordan dere kan snakke sammen, hvordan du kan nå fram til henne?

Jeg ønsker deg lykke til, og syns det er flott at du vil hjelpe henne.

Med hilsen
Alternativ Medisin Røa